4. Teknologi

                                    

For å rette opp den skaden vi har gjort må vi slutte å bruke så mye olje og gass. Bruken av fossile brensler og energiforsyningen vi har, kan ikke fortsette som i dag. Verdens avhengighet av fossile energikilder må reduseres, vi vet i dag at disse ressursene er begrenset og at det en gang, om ikke så alt for lenge vil gå tom. Forskere har regnet ut at olja vil vare til rundt år 2050, men til da kan vi ikke fortsette å bruke den på den måten vi gjør og vi kan ikke bruke like mye! Norge ligger veldig bra til, geografisk sett. Vi har en lang kyst og mye vind og vann som kan brukes som fornybare energikilder. Vi tenker først og fremst vannkraft. Vi har også mye vind og bølgemuligheter som vi ikke har tatt fullt i bruk enda.

Høsten 2006 la lavutslippsutvalget frem en analyse av hvordan Norge kan redusere utslippene av klimagasser på best mulige måte. Her står det mye om at vi har gode muligheter til å utnytte bioenergi, som fjernvarmeanlegg og som råstoff for bioetanol, og at vi må utnytte de enorme vindressursene langt ute i Nordsjøen. Vi kan også ta i bruk solceller og solfangere, selv om dette er mer gunstig i andre varme land, hvor sola skinner mer og sterkere, kan vi få stor nytte av det her også.

I 1987 la den internasjonale Brundtlandkommisjonen ut ”vår felles framtid”, den første analysen som var omfattende for de internasjonale miljøutfordringene. ”Bærekraftig utvikling” kommer fra denne rapporten. Dette er en rapport som anbefaler land om å legge om energiforbruket sitt og basere velferden på en bærekraftig utvikling. ”vår felles framtid” brakte stor oppsikt og er fremdeles en del omtalt. 

IEA (International Energy Agency) mener at CO₂-fangst og lagring er viktige metoder for å redusere klimagassutslippene også kjernekraft er en mulig måte. De tror det vil bli vanskelig å hindre økningen, noe de skriver om i rapporten ”world energy outlook 2006”. Dette er mye på grunn av at hoveddelen av økningen kommer fra Kina og India som kommer til å basere sin forbruksøkning på kull. IEA skriver også i flere rapporter at fossile brensler vil dominere den internasjonale energiforsyningen i hvert fall frem til 2030. Innen 2030 kan etterspørselen ha økt med opptil 50 % i forhold til 2006. Hvor mer enn 70 % av denne utviklingen kommer til å skje i U-land.

Fangst og lagring av CO2 er metoder vi forhåpentligvis kommer til å ta i bruk i løpet av årene fremover. Teknologien er ikke fullt utviklet eller prøvd ut, men Co2-fangst vil komme til å være viktig for å oppfylle målene vi har satt for utslippskuttene våre. CCS-teknologi er det den har blitt kalt (carbon capture and storage) Gassnova skriver ”CCS-teknologien vil spille en svært viktig rolle for å redusere de globale utslippene av drivhusgasser. Norge har nå en unik mulighet til å bli en ledende nasjon på utviklingen av disse teknologiene.” CCS-teknologi kan fungere som overgang til en mindre fossilavhengig fremtid. Åslaug Haga sier ”Målet vårt er å utvikle forbedret fangstteknologi, redusere kostnader og gjøre teknologien tilgjengelig for andre”. Hun sier også ”målet er stort og det er krevende, men klimautfordringene krevet at vi tør å sette oss klare mål om de er aldri så tunge å nå.” 

Fornybare energikilder i energisystemet er en utfordring. Mange av disse trenger nye teknologier for å kunne bli utnyttet på best mulig måte. De siste årene har det blitt mye snakk om hydrogen, brenselceller og varmepumper. De fleste fornybare energikilder har en produksjon som er vanskelig å tilpasse forbruket, f. eks så har mange bygninger og hus et behov for oppvarming på vinteren, mens på sommeren er det ofte et behov for avkjøling. Derfor hadde det vært veldig fornuftig å finne en måte hvor man kan lagre energi. Hydrogen kan du lese mer om på siden om fornybare energikilder.